India – En reiseskildring på godt og vondt.

Tekst og foto: Tormod Hilmen.

India er ikke noe nytt reisemål for nordmenn. Landet er preget av mystikk, eksotisk, rikt på kultur med en rikdom og fattigdom som gjør landet både spennende og interessant å utforske. Mitt inntrykk er: Enten liker du India eller så hater du det.

 

Vi var tjue personer som reiste med Star Tour TEMA på en 16 dagers tur i februar/mars. Det var et tettpakket program som skulle gi oss et godt innblikk i Indias severdigheter, historie, kultur og levesett. Jeg ante lite om landet på forhånd. Det var ikke mye som var pensum om India i min skoletid, men jeg hadde fått med meg filmen om statsminister Gandhis liv og hørt mye om Mor Theresas arbeid blant de fattige i Calcuttas slum.

 

Mitt første møte

Vi landet tidlig om morgenen på Delhis flyplass og mitt første møte med landet var overveldende.  På flyplassen gikk alt greit og raskt.  Ikke noe preg av byråkrati.  På veien til hotellet fikk vi en liten smakebit av India: Det var trafikkaos, gammelt og nytt om hverandre, fattigdom og rikdom side om side. En hadde valgt å slå seg ned på fortauet på en camping-seng og sov fredelig under sin dyne.

 

Store opplevelser venter

I løpet av fjorten dager skal vi se det beste av India.  Vi holder oss i traktene sør og sør-vest for hovedstaden Dehli.  Rundturen omhandler elefantridning og besøk i Amber Fort, Janta Mantar og Vindenes palass i Jaipur, tigersafari i Ranthambore og besøk i Indias fremste fuglepark i Bharatpur samt i spøkelsesbyen Fatehpur Sikri utenfor Agra, Taj Mahal, Agra Fort og et besøk på Mor Theresas barnehjem i Agra. Vi skal reise med buss, fly og tog.  Byvandringer.  For meg blir nok besøket til Taj Mahal, Varanasi og tigersafari de største opplevelsene. Dette er bare litt av det vi skal få oppleve.  Oppfordringen var følgende: reis med åpent sinn og du kommer til å få en uforglemmelig reise til et eventyrlig og fargerikt land.

 

India2

 

Togtur

Vi reiste med tog fra Jaipur til Ranthambore.  En togtur som skal ta tre timer. En reise med tog i India er en opplevelse i seg selv, totalt annerledes enn i Norge.  Det var ikke mulig å kjede seg. Lokale innbyggere stod for gratis ”underholding” underveis. De hadde flyttet virksomheten sin inn på toget; det var skopussere, akrobater, tryllekunstnere, selgere av frukt og grønnsaker.  De største opplevelsene får du når du er villig til å dele kupe sammen med de innfødte.  Vi valgte å dele vogn med indere.  Vognen var en slags kombinasjon av sovevogn med vanlige sitteplasser, overfylt av mennesker og noen måtte stå i døråpningene under høy fart.

 

Det var bra vi hadde en god porsjon tålmodighet og et åpent sinn. For alt går ikke like effektivt og på skinner når vi beveger oss litt utenfor storbyene.

 

India3

 

Vi er på vei mot Ranthambore for tigersafari i nasjonalparken, en fem timers togtur sør for Dehli.

 

For mange var nok tigersafari et av høydepunktene på turen.  Det var satt av tre hele dager i nasjonalparken Ranthambore.  Vi måtte tidlig opp for safaritur før det ble altfor varmt.  Det kunne bli over 30 grader utover dagen.  Etter bare en halv time kunne vi skimte en tiger ute i krattet.  Det var 20 jeeper som hadde parkert i håp om å få se en tiger.  Alle fikk vi en uforglemmelig opplevelse: Tigeren kom og gikk mellom bilene før hun la seg ned litt lenger bort for å hvile. I alles nærvær.  Senere reiste vi rundt i håp om å få oppleve flere tigre. I dag er det bare 40 tigre igjen i Ranthambore. Vi fikk ikke lov til å forlate jeepen, men underveis i parken traff vi på mennesker som var på vei til et eller annet sted.  At de våget.  Parken har ellers et mangfoldig dyreliv av antiloper, leoparder, villsvin, aper og mange forskjellige fuglearter.  Morgenstemningen, lyden fra dyrene, spenningen og atmosfæren som jeg opplevde rundt på safariturene er ubeskrivelig, den må bare oppleves.

 

Nasjonalparken er også en severdighet i seg selv med elver og innsjøer innrammet med bratte stup og en natur som kan ta pusten fra noen og enhver.

 

Byvandringer

Den aller beste måten å oppleve et land på er å menge seg med de innfødte.  Da får man oppleve folkelivet slik det leves på landsbygda og i byene. Nærmere lokalbefolkningen går det ikke an å komme.  Det er en opplevelse å gå rundt uten noe spesielt å ta seg til. Jeg spaserte rundt i bygatene og kikket på husfasadene, i butikkvinduene og på folkelivet. Jeg vil anbefale slike byvandringer.  Som hvit kommer du lett i kontakt med lokalbefolkningen: De er nysgjerrig på hvem du er, hvor du kommer fra, hvordan du liker India.  Ikke alt på byvandringen var like oppløftende:  Det var kaotiske tilstander i trafikken. Her fantes det ikke trafikkregler.  Det var fritt fram for alle, enten det var biler, traktor, kuer, hunder eller mennesker.  Til tross for store folkemengder og stor biltrafikk gikk alt greit. Hoved-og sidegatene var sterkt preget av tiggere, uteliggere så vel barn som voksne, dyr, søppel, møkk og en stank som var helt forferdelig.  Med en varme på over 30 grader var det en prøvelse å holde ut.  Her fikk vi også se og oppleve den verste fattigdommen i landet.  For mange reisende kan et møte med India fortone seg grusomt og forferdelig.  Mange opplever kultursjokk.  Ikke alle klarer overgangen fra Norge til India, noen har måttet reise hjem igjen før tiden.

 

India1

 

India er ikke et land for førstegangsreisende. Jeg har selv vært i nærmere femti land i alle verdensdeler.  Selv for meg var det et sjokk å oppleve alle kontrastene. India er kontrastenes land.  Menneskene jeg møtte levde langt under fattigdomsgrensen.  Det var som å komme minst to hundre år tilbake i tid. Til tross for dette kunne jeg likevel oppleve en viss optimisme blant mange som virket både glade og fornøyde.

 

Veien mot Agra

Fortellingen om Lalu og Maya handler om søskenparet som hadde som mål at de ville gå den lange veien fra Allahabad til Agra. Denne historien er nedfelt i boken ”Veien til Agra” av Aimèe Sommerfelt. Vi gikk neppe i deres fotspor, men vi hadde et felles mål: Agra.  Før vi kommer til Agra skal vi besøke Fatehpur Sikri, 35 kilometer fra Agra. I 1574 stod byen ferdig.  I tolv år var den hovedstad i det store riket. Byen blir kalt for spøkelsesbyen i rødt.  På grunn av vannmangel ble byen fraflyttet.  Byen er en av Indias turistattraksjon og er verdt et besøk.  Å vandre rundt mellom de åpne plassene og portene, utforske bygningene er fascinerende.  Byens historie har nær tilknytning til Agra og Taj Mahal.

 

En av dagene besøke vi Taj Mahal.  Agra ligger 200 kilometer sørøst for Dehli.  Det finnes mange vakre palasser, enorme slott i verden.  Ingen byggverk kan komme opp mot den blendende skjønnhet Taj Mahal, påstår mange. Jeg er helt enig. Det tok 20 år å reise bygget med en arbeidsstyrke på 20 000 mennesker. Taj Mahal er et gravmonument over Shah Jahans kone, Mumtaz Mahal.  Hun døde da hun skulle føde sitt fjortende barn. Den største turistattraksjonen på området har blitt Diana-benken, etter prins Charles og Lady Dianas besøk hit.  Det var her hun ble fotografert alene uten prins Charles. Alle skal bli fotografert mens de sitter på den.  Jeg fikk også prøvesitte den, men tillot ingen fotografering av meg.

 

India6

 

Om kvelden skulle vi overvære en teaterforestilling på hindi.  En forestilling som varte en time. Stykket het ”The Saga of Love” basert på historien om Shah Jahan og Mumtaz Mahal liv.

 

Det var lett å leve seg inn i historien.  Vi kjente jo bakgrunnen og det var en opplevelse å få den dramatisert.  Forestillingen var en fryd for øyet: fargeprakt av kostymer, et imponerende lysshow med flotte kulisser, dansere, sangere og skuespillere. Det var proft utført og en severdig forestilling.

 

En fin avkobling fra den tøffe virkeligheten som har møtt oss daglig ute på gatene.

 

Varanasi

Turens siste høydepunkt var Varanasi – en av Indias viktigste pilegrimssteder med den hellige elven Ganges som det sentrale midtpunkt. Denne byen har fra gammelt av vært hinduismens religiøse sentrum – alle rettroende hinduer ønsker å få komme hit minst en gang i livet. Varanasi er også buddhismens viktigste plass. Det var i Sarnath, en times kjøretur fra Varanasi, at buddha holdt sin første preken. Jeg vil anbefale en reise til Sarnath.

 

Varanasi er en by for de morgenfriske. Det er om morgenen alt foregår i denne byen.

 

Før soloppgang var det mulighet for å oppleve livet langs Ganges med en båttur.  Det sies at  soloppgangen er den viktigste tiden for pilegrimene. Før vi gikk om bord fikk vi lys som vi tente og la den i sjøen.  Det var en romantisk stemning over det hele. Roen og stillheten var til å ta og føle på.  Allerede før solen var stått opp var det fullt av liv langs Ganges. Fra båtene har vi orkesterplass og kan se på folkelivet på land.  Hit kommer folk for å vaske klærne sine og svømme i det skitne, illeluktende vannet. Mens andre fristes til å drikke vannet.  Ved å bade i Ganges tror de at de vasker av seg syndene sine. Badelivet i Ganges er viden kjent.

 

India5

 

Mange oppsøker den hellige byen for å dø, for senere å bli kremert. Likene kommer fra hele landet, noen ganger som gods på busstak.  Det er en stor ære å få sin aske kastet ut i Ganges.  Dermed tror hinduene at de slipper å bli gjenfødt.  Fra båten fikk vi overvære en seremoni med likbrenning. Alle har muligheten for å være med på det, men det er viktig at nærværet er så diskrèt som mulig.  Dette var for meg ingen hyggelig opplevelse og jeg kunne vært denne erfaringen foruten.  Etter en ambivalent forestilling returnerer vi til hotellet, for å innta vår frokost. Da med noen erfaringer rikere.  Formiddag og ettermiddag har vi fri til egne aktiviteter som for meg inkluderer en time på Macdonalds og byvandring.

 

Den siste kvelden fikk vi overvære en seremoni som hinduister holder hver kveld ved den hellige elven Ganges. Det er søndag og da er det ekstra mange mennesker til stede.  Vi er tidlig ute og er så heldige å få orkesterplass på de hellige trappene ved Ganges-elven. Andre følger forestillingen fra båtene. Jeg skjønte ikke så mye av ritualene deres som bestod av bønn og solosang med levende musikk til, men det var likevel en opplevelse å få være til stede for å se hvordan hinduister tilber sin gud.  Det var en helt spesiell atmosfære over det hele, en stemningsfull opplevelse med tente levende lys på vannet, roen og stillheten som utgjorde rammen rundt seremonien.  Dette er noe som må oppleves.

 

Denne opplevelsen var en flott avslutning på en to ukers rundreise, i morgen er det tidlig opp for avreise hjem til Norge.

 

India4

 

Borte bra, men hjemme best

India blir beskrevet som et kontinent og ikke et land.  En reise dit er en reise langt bakover i tid.  Indias første statsminister skrev følgende: ”Den som vil forstå India, må belage seg på en lang reise i tid og rom”. Jeg vil nok aldri forstå India uansett hvor lang min reise i landet måtte bli. Det er heller ikke målet mitt.  For meg er opplevelsene underveis, menneskene og erfaringene det som sitter igjen. Jeg har fått nye erfaringer om levesett, fått innblikk i en annen kultur og levemåte, kanskje har jeg fått et annet perspektiv på livet. Det håper jeg i alle fall.  For meg er dette viktig. Det er vanskelig å omtale India som romantisk. Selvfølgelig finnes det romantiske steder, eksotiske plasser og fyrstepalasser. Torbjørn Færøvik mener at det er folkehavet, støyen, tiggerne, fattigdommen og den brennende solen som har brent seg fast i hukommelsen. Det er vanskelig ikke å være enig i det.

 

Jeg er nok ikke ferdig med India ennå.

← Arkivet