Liverpool – mer enn bare Beatles og Fotball.

Tekst og foto: Tormod Hilmen.

Vi var 26 personer som møttes på Torp flyplass for å oppleve Liverpool i pinsen. Deltagerne kom fra hele Oslo, med hovedvekt på Nordberg, Grefsen og Kjelsås-området.
Vertskap for turen: Sokneprest Egil Stray Nordberg og hans kone Kjellaug. De hadde jobbet i Sjømannskirken som henholdsvis prest og assistent i perioden 1988-1992.

I løpet av fire dager skal vi få oppleve det beste av Liverpool.  Det er et variert dagsprogramsom omfatter et besøk i den romerske byen Chester, båttur på elven Mersey, bysightseeing i Liverpool samt muligheter for teater og konserter eller en vandring i Beatles` fotspor.  Jeg vil her konsentrere meg om det kristne innholdet.

 

Liverpool1

 

En by – to katedraler.

Det bor ca 1 halv million innbyggere i Liverpool, der halvparten av befolkningen er katolikker.  Byen har ikke mindre enn to katedraler, den katolske og den anglikanske. Dette er helt unikt og ikke vanlig i en by.  De ligger i hver sin ende av Hope Street med 500 meter fra hverandre.  Begge katedralene er av nyere dato.  Den første grunnsteinen til den anglikanske katedralen, som er i gotisk stil, ble lagt allerede i 1904 og ferdigstilt i 1978 etter mange ombygninger.  Katedralen er den 5. største i verden. Den katolske katedralen, som er bygget i moderne stil, ble innviet i 1967. Hvert år opplever katedralene at tusenvis av besøkende kommer til gudstjenestene.

 

Liverpool2

 

Forsoningsgudstjeneste

Hver 1. pinsedag arrangeres det en forsoningsgudstjeneste i Liverpool. Det er de to katedralene som samarbeider om dette.  Første gang det ble arrangert en forsonings-gudstjeneste var i 1985. I år kunne de feire 25- årsjubileum.  Pave Johannes var med på denne forsoningsgudstjenesten i 1986 da han besøkte byen. Senere har dronning Elizabeth deltatt.

 

Bakgrunnen for å holde en slik gudstjeneste kan beskrives kort slik: Liverpool har hatt økt innvandring fra Irland på 1800-tallet, hensikten var å reise til Amerika via Liverpool.  Ikke alle kom seg over til Amerika og ble boende. Dette førte til at antall katolikker økte.  Nå er halvparten katolikker i Liverpool.  Byen har vært preget av stor arbeidsløshet og sosial uro.  Det hadde kommet til mange konfrontasjoner mellom katolikker og protestanter basert på mistenksomhet.  Noen måtte gjøre noe med den negative utviklingen som var i ferd med å skje.   I 1976 skjedde det en forandring: Da ble biskop Derek Warlock utnevnt til erkebiskop av pave Paul VI.  Biskopen fikk i oppdrag om å ta tak i problemene: Ingen ville ha et nytt Belfast i Liverpool. Han innledet et samarbeid med biskop David Shepard som tilhørte den anglikanske kirke.

 

Formålet var å bryte ned motsetningene og bygge bro mellom katolikker og protestanter.

 

Det var ca 2000 fremmøtte til den ekumeniske gudstjenesten.  Jeg har aldri vært med på noe lignende før.  Gudstjenesten skjer vekselvis mellom de to kirkesamfunnene.  I år var det en delt løsning: den første delen av forsoningsgudstjensten skjedde i den protestantiske kirken.

 

Når den var ferdig, gikk vi i prosesjon gjennom Hope Street (Håpets gate) frem til den katolske kirken, en tur som tok ca. femten minutter. Langs ruten ble vi møtt av demon-stranter.  Jeg følte meg stolt der jeg gikk for å kjempe for fred og frihet i verden.

 

Liverpool3

 

Gudstjenestens innhold var preget av at dette var en gudstjeneste for forsoning mellom ulike folkegrupper. Det var sang, bønn og prestens tale.  Jeg kunne merke freden, roen, den gode stemningen og atmosfæren under gudstjenesten.  Den bar preg av optimisme, kampvilje og pågangsmot hos de fremmøtte.

 

Ei av de fremmøtte uttrykte det slik: ”Dette er noe vi trenger mer og mer av.  Det er viktig å skape fred og forsoning”.

 

Lunch i Sjømannskirken

Den siste dagen i Liverpool fikk vi anledning til å besøke Sjømannskirken.  Kirken kan tilby et mangfoldig program fortsatt.  Det mest besøkte arrangementet er Coffee Morning om onsdagene.  Det var mulighet for omvisning i kirken der vi fikk  høre historier om livet i Sjømannskirken i ”gamle” dager og om nordmenns tilknytning til Liverpool. Sogneprest Egil hadde invitert 92-årige Hillary Ness som han hadde samarbeidet mye med som sjømannsprest. Hun var vår æresgjest. Etterpå var det en rikholdig lunch-buffe som Mette, en norsk deltidsansatt der, hadde laget i stand til oss.

 

Dette synes jeg var en fin og verdig avslutning på en flott og innholdsrik tur.

← Arkivet