Når Drømmene Møter Virkeligheten.

Tekst og foto: Tormod Hilmen.

Alle har en eller annen drøm de bærer på.
En drøm som de ønsker skal gå i oppfyllelse en gang.
Hva gjør vi aktivt for å få den realisert? Når jeg blir pensjonist skal jeg realisere mine drømmer, tenker mange. Hvorfor ikke starte allerede nå?

Det å ha drømmer er det mest grunnleggende i livet vårt; det er selve fundamentet eller livsnerven for vår eksistens. Jeg vil si det slik: Uten drømmer dør mennesket. Drømmer kan være så mangt: Det kan være grunnleggende verdier som aksept, tilhørighet og god helse. Hvem drømmer ikke om det? Drømmer handler også om opplevelser og karriere.

 

På midten av 90-tallet ble jeg hekta på reiselivet.  Nå ville jeg se og oppleve den store verden. Jeg hadde ikke vært i mange land som 40-åring, kanskje ti-tolv land.  Denne interessen utviklet seg etter hvert.  I ledige stunder skreddersydde jeg min egen reiserute over hvilke land jeg ønsket å besøke de neste ti-femten årene. I begynnelsen var jeg nok beskjeden med å velge bare to land pr. år. Veldig lite ambisiøst for en med store drømmer. Etter hvert utvidet jeg dette til å bli fem ganger i året.  For meg forble dette bare en drøm inntil det motsatte var bevist. En slik ambisiøs plan krever god planlegging, vilje til å få drømmen realisert – og ikke minst – god økonomi. Hvordan jeg velger ut mine reisemål er litt tilfeldig. Et viktig prinsipp er mangfold og variasjon. Reiseplanen min for 2010 så slik ut: Colombia, England, India, Irland og Syria.

 

En reise gjennom Europa, Asia, Afrika og hele det amerikanske kontinentet er en stor drøm for de fleste.  Dette er noe de færreste av oss som får oppleve. Der har jeg vært heldig. På denne eventyrlige rundreisen har jeg fått besøke mange av verdens største underverker som Taj Mahal, Ankor Wat, Potalapalasset i Tibet og Machu Picchu.  Filminteresse og reiser lar seg lett kombinere.  På en reise til Karen Blixens Kenya hører også filmen ”Mitt Afrika” med. På den måten får jeg slått to fluer i en smekk.

 

En av mine mest storslagne reiser var i fotsporene til «Tatt av vinden».  Her stod høydepunktene i kø gjennom hele turen: På denne reisen fikk jeg gjenoppleve historien til Martin Luther King.  På en av mine tidligere turer til USA besøkte vi stedet der han holdt den historiske talen i Washington DC; I have a dream.  Et stort øyeblikk.  Martin Luther King bodde det meste av sitt liv i Atlanta.  Her fikk jeg se kirken der han hadde sine gudstjenester, huset deres, samt gravplassen der hele hans familie er begravet. I Memphis så vi hotellet der han ble skutt og drept i 1968.  En fortrengt, men tragisk historie ble vekket til live igjen. Da jeg kom hjem, leste jeg hele hans historie.

 

Drom11

Huset til forfatteren av "Tatt av vinden", Margret Mitchell.

Huset til forfatteren av “Tatt av vinden”, Margret Mitchell.

Martin Luther King sitt hus, Atlanta.

Martin Luther King sitt hus, Atlanta.

Kirken der Martin Luther King holdt sine gudstjenester.

Kirken der Martin Luther King holdt sine gudstjenester.

Hotellet der Martin Luther King ble skutt og drept i 1968.

Hotellet der Martin Luther King ble skutt og drept i 1968.

 

For mange var nok høydepunktet besøket til Elvis` Graceland.  Dette har alltid vært en stor drøm for meg i mange år. Det var rart å vandre rundt i huset der selveste Kongen hadde bodd. Jeg kjente igjen hvert eneste rom i huset hans, bilene og ikke minst alle klærne hans.  Hele den guidede turen var gjort på en seriøs, verdig og flott måte.  Jeg kommer helt sikkert til å oppleve dette på nytt en annen gang. Jeg har alltid vært filminteressert og synes det er spennende å se locations fra kjente filmer.  Det setter preg på turene. På denne turen så vi locations til kjente filmer som «Nord og sør», «The Firm», «Forrest Gump» og «Barnepiken».  Da denne turen var gjennomført, måtte jeg gå til innkjøp av ti filmer. Morsomt, men en dyr hobby.  På turene kan man oppleve mange morsomme historier som blir sittende igjen som små og store gullkorn.  Det er ikke alle som har musikkhistorien inne, selv ikke de godt voksne.  På denne turen la jeg ikke skjul på at jeg gledet meg til å få se og oppleve det velkjente Sun Studios i Memphis. En mann i 70-årene kunne ikke skjønne hvorfor jeg ville prioritere noe slikt.  Da vi kom fram til studioet, var denne mannen i hundre.  Han gledet seg over hvert øyeblikk.  Da sightseeingen var over, hadde han kjøpt både CD-er og bøker derfra.  Etterpå kom han bort til meg med følgende kommentar: «Nå skjønner jeg hvorfor du ville hit. Jeg trodde Sun Studio var et solstudio».  Vi lo godt av hele episoden. Turen i «Tatt av vinden» sitt fotspor er den mest suksessrike turen jeg har gjennomført.  Store opplevelser som vil vare livet ut.

 

Drom1

Elvis` Graceland.

Elvis` Graceland.

Her er familien Presley gravlagt.

Her er familien Presley gravlagt.

Fra Graceland, Billboard-rommet.

Fra Graceland, Billboard-rommet.

Location fra mange kjente filmer.  Den mest kjente er "Nord og sør".

Location fra mange kjente filmer. Den mest kjente er “Nord og sør”.

Kjent plateforretning i Nashville. Mange store artister har opptrådt her.

Kjent plateforretning i Nashville. Mange store artister har opptrådt her.

 

Det er ikke langt mellom drøm og virkelighet.  Avstanden mellom drøm og mareritt kan imidlertid være ganske så kort.  På noen av reisene mine har det nesten gått riktig ille.

 

I Etiopias hovedstad Addis Ababa vandret jeg gatelangs.  Som eneste hvite var det lett å få uønsket oppmerksomhet fra smågutter som var ute etter penger. Jeg prøvde å riste dem av meg, men det var lettere sagt enn gjort. I kampens hete ble jeg tatt hardt i armen av en militær som var skikkelig sint. Han dukket bare plutselig opp fra intet. Jeg trodde han ville ha kameraet mitt, men det ville han ikke. Hadde jeg tatt foto av forbudt område? Hans sinne vedvarte og det ble en stor folkeoppsamling der jeg var den eneste hvite.  Jeg følte meg ikke særlig høy i hatten der jeg stod. Helt alene.  Jeg hadde jo saken om French og Moland friskt i minne. Politi kom også til. Jeg måtte bli med både politi og militære inn på deres kontor. Vi gikk lenge før vi nådde fram; inn en port og videre inn i bakgården.  På kontoret ble jeg møtt av de øverste innen såvel politi som militære. Her ble jeg kryssforhørt og prøvde å svare på deres spørsmål.  Det var viktig å bevare roen og ikke irritere dem med provoserende adferd. Jeg prøvde å svare etter beste evne. Rett skal være rett: de var vennligheten selv. jeg ble tilbudt drikke, noe jeg selvsagt takket nei til. De lo skikkelig av det. Man kunne ikke vite hva de hadde hatt oppi koppen. Da forhøret var over ble jeg tilbudt skyss til hotellet. Jeg takket ja med en viss skepsis.  Jeg fikk visittkortet deres med beskjed om at jeg måtte ringe dem hvis jeg trengte hjelp.  Da jeg kom frem til hotellet, kom reaksjonene.  Jeg var så skjelven og skrekkslagen etter opplevelsen – og mange erfaringer rikere.  Jeg fikk min lønn: Episoden endte med et stort blåmerke på armen.  På gruppeturens avskjedsmiddag ble jeg nevnt hele to ganger i takketalen til reiseleder.  Jeg må tydeligvis ha gjort meg bemerket.

 

En annen historie har jeg fra Colombias hovedstad Bogota. Vi fikk klare instrukser om ikke å gå alene i Bogota. Det var farlig.  Jeg har lett for å bli litt egenrådig av og til og hører ikke alltid på gode råd.

 

Jeg skulle bare fotografere litt rundt i nærområdet med masse folk overalt. Jeg må ha vært borte litt for da jeg kom til meg selv igjen holdt en person meg bakfra. Det gikk fort opp for meg hvilken situasjon jeg var havnet opp i. Jeg fikk en liten glippe og fikk snudd meg rundt før jeg tok kneet mitt og slo det mot et ømt punkt hos overgriperen. Deretter tok jeg og sparket ham i skrittet. Han ble redd og løp bort til kameraten som ventet på mopeden.  Jeg husket hvilke knep man skulle bruke hvis uhellet først var ute: To av tre råd slo til. Skrekkslagen og forvirret gikk jeg gjennom Bogotas hovedgate.  Overgriperen hadde skåret meg opp i halsen. Jeg passerte politisperringer og forbipasserende med rennende blod fra halsen og en regnfrakk som var gjennomhullet av knivstikk. Alle sperret opp øynene mens jeg gikk rakrygget og med et målrettet blikk forbi.

 

I år 2014 har jeg besøkt totalt sytti – 70- land i fire verdensdeler.  Ennå er ikke min eventyrlige rundreise slutt for meg.  Jeg har skrevet ned mine framtidige reisemål fram til fylte 70 år.  Del 2 av min verdensomspennende rundreise starter 1. januar 2014 og skal være gjennomført 31. desember 2026. De neste 12 årene ser reiseruta mi slik ut: 20 turer til Asia, 5 turer til Afrika, 15 turer til hele det amerikanske kontinentet og 20 turer rundt omkring i Europa.

 

Dette er et godt eksempel på hvordan store drømmer også lar seg realisere. Det er ikke nok bare å ha drømmer, de må også realiseres.

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg nok ikke er som alle andre; Jeg er noe for meg selv og liker å kalle meg for en eventyrer og dagdrømmer.  Ingen har gjort noe lignende før, tror jeg.

← Arkivet